Mandag...nei, tirsdag!

No koser eg meg! Har akkurat ete vekas første skål med spagetti, parmesan og pesto. Hellstrøm har holdt meg med underholdning på nett-TV og tårena har trilla; ikkje berre hjalp han ein familie bort frå tomatsuppa, men også foreldra tilbake til ekteskapet. Sukk! Hellstrøm...min nye kvardagshelt. 

Puster også letta ut. Sjekka status på misjons-turen min og eg er overvelda av godhet. Om tre veker reiser eg til New York sammen med ein gjeng frå Bethel for å være med å oppmuntre og velsigne forskjellige firma i denne storbyen. Gode mennesker har våre med å innvistéra i denne turen økonimisk og eg er overvelda av godhet over heile verda. Mitt hjerte strømmer over av takknemlighet! 

Mitt hjerte strømmer over av takknemlighet!

Snakka i dag med Lars Ivar som er på skulen sammen med meg. Ein artig Nordmann med tusen prosjekt på ein gang. Takket være bok-prosjektet som ruller og går fekk eg privilegie til å høyre historia hans, og godeste Lars har ingenting imot om eg deler det med deg – så du er første mann til mølla på denne inspirerande fortellinga hans: 

Det var en dag i januar jeg sa til Gud at jeg syntes det var vanskelig å vite hvem man skulle hjelpe økonomisk. Det er uendelige behov på en skole som Bethel, der det er menneskelig sett umulig å hjelpe alle. Jeg ba ham vise meg tydelig de jeg skulle hjelpe. 

Sent en kveld når jeg skulle sove kom det til meg som lyn fra klar himmel at jeg skulle spørre en person jeg visste gikk andre året hvordan det gikk med penger til misjonsturen. Jeg kjenner ikke personen selv, så jeg fikk tak i nummeret hans og sendte han en tekst melding. 

Han sa at han hadde blitt tatt av turen da han ikke hadde nådd den første betalingsfristen i november fordi han bare hadde fått inn noen få dollar. Jeg sa til ham at han måtte kontakte misjonsavdelingen og at jeg kunne betale hele turen. Dette løste seg og han opplevde dette som et personlig gjennombrudd i sin relasjon med Gud og økonomisk da dette var noe han hadde bedt spesifikt om lenge. Dette betydde mye mer for ham enn penger.

Når jeg hørte hvordan han opplevde dette følte jeg Gud si at siden du var lydig skal jeg velsigne deg rikelig tilbake.

Jeg hadde tegnet aksjer for $12000,- gjennom et meglerkontor i et høyrisiko, gjeldstynget lite oljeselskap som ikke tjener penger og hvor aksjekursen hadde falt og falt over lang tid. Denne aksjen begynte å stige. Da min gevinst var $2000,- ca det samme som misjonsturen kostet, hadde jeg ikke tro på at aksjen ville stige mer og kontaktet megleren for å selge aksjene for å sikre gevinst. Han sa at det måtte jeg gjøre via handlekontoen i min nettbank. Problemet var at det ikke lot seg gjøre. Jeg ringte flere ganger i løpet av en uke for å få hjelp, hver gang sa de at aksjene kom til å dukke opp når som helst i min portefølje i nettbanken slik at jeg kunne selge. Jeg var nå alvorlig bekymret for at verdien på aksjene ville falle tilbake og kanskje tape i steden for å vinne. I steden steg aksjene ytterligere i verdi i påvente av en løsning. Når jeg endelig fikk til å selge solgte jeg for $18000,- Med andre ord var gevinsten $6000,-  tre ganger hva misjonsturen kostet i gevinst. Jeg fulgte med på aksjekursen etter jeg hadde solgt og den falt noe tilbake. For meg virket det som Gud lot meg bli hindret i å selge for å kunne selge på topp og få maks gevinst. 

Ein kan trygt sei ein blir inspirert av å skriva bøker med slike historier. Dette var éi historie av tre, nei fire lignande eg har skrive den siste veka! Det er så spennande å legga økonomi på ei hylla som ein ikkje når opp til sjølv, men som strekker tillitten og markerer mirakelet.